image_3
Blæreproblemer

Skal du til urolog? Bra å vite før det første møtet

Hva skjer egentlig når man kommer til utredning og undersøkelse av urinveiene hos urologen? Og er det virkelig bare menn som skal til urolog? Få svar her.

Når man har bestemt seg for å få hjelp med blæreproblemet sitt, skal man først bestille konsultasjonstime hos legen sin. Det å bare nevne det i forbifarten, gjør at det lett kan bli oversett. Hust at kunnskap er makt. Hvis man allerede vet hvilken hjelp som finnes der ute, kan man også selv stille høyere krav til behandlingen.

Legen har ansvar for å finne ut av hvordan man best mulig kan gjøre noe med blæreproblemet. Noen ganger får man en henvisning til videre behandling hos en spesialist, f.eks. en urolog.

Derfor har vi latt Lars Henningsohn, universitetslektor og overlege i urologi på Urologiska klinikken på Karolinska Universitssjukhuset i Stockholm, svare på noen av de vanligste spørsmålene vedrørende besøket hos urologen.

Lars Henningsohn

Hvem skal gå til urolog?

– En urolog tar seg av pasienter med sykdommer i urinveiene og kjønnsorganene hos menn og i urinveiene hos kvinner. Kvinner med symptomer i urinveiene går ofte til gynekolog, som også er utdannet til å behandle vanlige sykdommer i de nedre urinveiene. Derfor forbinder folk ofte urologer med mannlige sykdommer, men vi behandler altså kvinner også.

Kan du fortelle litt om hva man kan forvente som pasient når man går til deg?

– Når en mann eller kvinne med urinveisproblemer går til meg som urolog, begynner vi å gå nøye gjennom sykdomshistorien, der de aktuelle plagene/symptomene er i fokus. Ettersom det finnes mange årsaker til symptomer i urinveiene, kan det være viktig å diskutere bakgrunnsfaktorer, livsstil, andre sykdommer og aktuell medisinering. Symptomene som vi undersøker, deles som regel inn i symptomer under selve vannlatingen (tømmingssymptomer) og under lagringen av urin i blæren (lagringssymptomer). Noen ganger er det andre viktige symptomer, som normalt må følges opp på en helt annen måte, f.eks. synlig blod i urinen.

 

”Ettersom det finnes mange årsaker til symptomer i urinveiene, kan det være viktig å diskutere bakgrunnsfaktorer, livsstil, andre sykdommer og aktuell medisinering.”
Lars Henningsohn, Universitetslektor og overlege i urologi

Å måle sin stråle

– For å få en så god vurdering som mulig av plagene, pleier pasienten å måtte fylle ut et væske/vannlatings-skjema om symptomene sine og en urinmålingsliste, der man i tre døgn skal skrive ned hver gang man har tisset, hvor mye man har tisset og om man har lagt merke til noe spesielt, f.eks. lekkasje. En smart måte å sjekke hvor god stråle man har, er å ta tiden på hvor fort man kan tisse 1 dl. urin, den første desiliteren. Tar det mer enn 12-15 sekunder, er det vanligste problemet at noe hindrer urinstrømmen, som f.eks. en forstørret prostata.

– Siden det sjelden er farlig med symptomer i de nedre urinveiene, gjør man også en vurdering av hvor mange plager symptomene gir – en såkalt vurdering av påvirkningen på livskvaliteten. Synes man at plagene påvirker livet, forsøker vi alltid å gjøre alt vi kan for å lindre disse. På dette tidspunktet pleier vi som er urologer å ha en ganske god oppfatning av hva årsaken til plagene er, så da kan vi starte selve undersøkelsen.

Hvordan foregår selve undersøkelsen?

– Vi kjenner på prostataen til alle menn med urinveisplager for å kunne vurdere størrelsen og om den har knuter, som kan kreve mer spesiell utredning. Ofte foretas urinstrimmeltest og eventuell urindyrkning, siden det er svært vanlig med infeksjoner i urinveiene. Av og til tar vi også enkle blodprøver, allmenne prøver, nyrefunksjonsprøver og infeksjonsblodprøver for å finne årsaken til plagene. En vanlig, men også viktig undersøkelse, er å utelukke at en større mengde urin er igjen i blæren etter at man burde ha tisset ut all urinen – en såkalt residual urinmåling. I dag gjøres denne målingen vanligvis med et spesielt ultralydapparat som man legger på magen over blæren. Ved store mengder må blæren kanskje få hjelp til å bli tømt med et kateter.

”Som urologer kikker vi gjerne inn i urinrøret og blæren med en liten kikkert. Med dette såkalte cystoskopet kan vi se innsiden av organene, slik at vi kan komme nærmere løsningen og hvilke behandlinger som passer best i hvert enkelt tilfelle.”
Lars Henningsohn, Universitetslektor og overlege i urologi

Hva er en urolog?

En urolog er en spesialutdannet lege/kirurg med kunnskap om alt innenfor de mannlige og kvinnelige urinveiene (nyrer, urinleder, blære, urinrør) samt de mannlige kjønnsorganene. Urologen har også innsikt i andre spesialområder, som for eksempel indremedisin, barneneurologi, gynekologi og andre beslektede spesialområder

Den best mulige behandlingen

– Som urologer kikker vi gjerne inn i urinrøret og blæren med en liten kikkert. Med dette såkalte cystoskopet kan vi se innsiden av organene, slik at vi kan komme nærmere løsningen og hvilke behandlinger som passer best i hvert enkelt tilfelle. I dag blir de fleste cystoskopi-undersøkelser utført med tynne og myke/bøyelige instrumenter. Hvis vi tror at prostataen kan være årsaken, bruker vi et annet ultralydapparat gjennom endetarmen, som viser prostataen svært tydelig. På den måten kan vi både måle størrelsen og se eventuelle vevsforandringer.

– I enkelte særlige tilfeller må vi kontrollere funksjonen til de nedre urinveiene (urinrør og blære) ved hjelp av trykkmålinger og strømmålinger gjennom spesielle apparater. Disse undersøkelsene blir utført av spesialutdannede sykepleiere, såkalte uroterapeuter, og undersøkelsene kalles urodynamiske undersøkelser. På dette tidspunktet pleier vi å ha såpass mange opplysninger, at vi kan stille en diagnose og begynne med den best mulige behandlingsmetoden i samråd med den enkelte pasienten.