Disse livsstilsendringene kan gi deg kontroll over blæren

Noen ganger må det livsstilsendringer til for å få igjen kontrollen over blæren.

Det finnes flere forskjellige løsninger som kan hjelpe med å få kontroll over blæren. En god start kan være noe så enkelt som å gå igjennom livsstilen din.

Unødvendig tissepause

Mange passer på å tisse så snart de er i nærheten av et toalett, f.eks. før man drar hjemmefra eller setter seg i bilen. Denne ”sikkerhetstissingen” skal man la være med, fordi blæren venner seg til den, og det kjennes som om blæren blir fylt fortere.

Å gå på toalettet for sikkerhets skyld er en vane som blir til allerede i barndommen. Mange foreldre ber barna deres om å tisse i alle mulige situasjoner, før de skal ut og leke, før de setter seg i bilen og så videre, og dette resulterer i en hyppig og unødvendig tømming av blæren. Denne sikkerhetsadferden pleier deretter å fortsette i voksen alder og kan føre til overaktiv blære.

Sov godt!

Pustepauser når man sover, såkalt søvnapné, kan gi anledning til nokturi (vannlating om natten)³. Hør på familien din – det er oftest de som legger merke til problemet – og snakk med legen din, som kan henvise deg til nærmeste søvnapnéklinikk.

Stress går rett i blæren

Blæren kan også bli urolig hvis du er det selv. Ved å ta det med ro selv, kan man også roe ned blæren. Bekymringer, angst og stress setter i gang blæren og gjør at man ofte må på toalettet. Det samme gjør overvekt, som kan føre til at trykket på blæren øker. Man kan gjøre dette problemet mindre hvis man går ned i vekt. Røyking kan også belaste blæren hos de som lider av stressinkontinens. Det skyldes at røykere ofte hoster og på den måten kan lekke urin⁴.

Urinveiene – slik fungerer de

Blærens oppgave er å samle opp urin og tømme den når blæren er full. Blæreveggen er elastisk og utvider seg etter hvert som blæren fylles med urin fra nyrene. Ved overgangen fra urinrøret til blæren er det to muskler, en indre og en ytre, som lukker til rundt urinrøret. Den indre muskelen kan vi ikke kontrollere, men den ytre blir styrt av hjernen.

Blæren er passe full, det vil si når den inneholder mellom 2,5 og 5 dl, blir det sendt signaler til hjernen om at det er på tide med tømming, og man føler seg tissetrengt. Normalt kan man holde seg til man får mulighet til å gå på toalettet.

Når man bestemmer seg for å tisse, blir det sendt et signal til blæren, som trekker seg sammen. Den ytre muskelen slapper av, og man kan late vannet. Deretter lukkes urinrøret.

Blæren og urinrøret holdes på plass av bindevev og muskulaturen i bekkenbunnen. Denne støtten er viktig for å kunne holde på vannet. Derfor er det viktig å trene og styrke bekkenbunnen. Urinveiene består av urinlederne, blæren og urinrøret.