Overaktiv blære
Blæreproblemer

Overaktiv blære – hvor ofte går du på toalettet?

Overaktiv blære (OAB) er et ganske utbredt problem, og årsaken er ikke alltid lett å avgjøre.

Hvis du har hyppig vannlatingstrang, går ofte på toalettet eller kanskje også (skvett-) tisser på deg, kan du ha en såkalt overaktiv blære. Du trenger ikke ha alle symptomene for å få diagnosen.

Det største problemet med overaktiv blære, er en svært sterk vannlatingstrang. Det vil si at du får et plutselig og stort behov for å tømme blæren. Sterk vannlatingstrang fører ikke nødvendigvis til at man ikke kan holde seg. Omtrent en tredjedel av pasienter med overaktiv blære kommer ut for å tisse på seg (urinlekkasje)1, og derfor deles problemet inn i to kategorier – ”overaktiv blære med lekkasje” og ”overaktiv blære uten lekkasje”.

Overaktiv blære med lekkasje

Hvis man lider av overaktiv blære med lekkasje, får man en plutselig og sterk vannlatingstrang som ikke kan kontrolleres, så man blir nødt til å gå fort på do. Nervesystemet sender signaler om at du skal tisse selv om blæren ikke er full. Hvis du ikke klarer å holde deg eller lekker noen dråper på vei til toalettet, kan det skyldes at hjernen signalerer til muskelen som holder igjen urinen, at den skal slappe av. Urinlekkasje kan oppstå hvis trykket fra blæren er sterkere enn motstanden i urinrøret.

Overaktiv blære uten lekkasje

Hvis man lider av overaktiv blære uten lekkasje, får man svært sterk vannlatingstrang og føler et stort behov for å tømme blæren, men man klarer å holde seg og nå frem til toalettet i tide. En mulig årsak kan være prostataproblemer.

Et vanlig problem

Omtrent 17 % av personer over 40 år lider av overaktiv blære, og problemet er like vanlig blant kvinner og menn2,3. Blæreproblemer blir vanligere med alderen, men det skal imidlertid ikke ses på som en normal del av det å bli eldre, og derfor skal du alltid søke hjelp hvis du opplever problemer med vannlatingen.

Hva forårsaker overaktiv blære?

Man vet ikke alltid hva som forårsaker symptomene på overaktiv blære, med det er flere faktorer som spiller inn. Blærens aktivitet kan påvirkes negativt hvis man går ofte på toalettet eller ”bare for sikkerhets skyld”. Dette gjør at blæren venner seg til en feil refleks og blir mindre, fordi den tømmes for urin hele tiden. Til slutt er blæren så liten at du må gå ofte på toalettet. Det påvirker også blæren å drikke mye, siden den blir vant til å tømme seg ofte.

Overaktiv blære kan også skyldes forstyrrelser i nervesignalene mellom hjernen og blæren, som fører til at blæren trekker seg sammen oftere enn den burde, uansett hvor mye urin som er i den. Blæren kan ikke slappe av, men blir i stedet overaktiv. Det betyr at den kan sende signaler om at det er på tide å gå på toalettet, også selv om du akkurat har tisset. Dette fører til at du må løpe ofte på toalettet.

Ettersom årsaken til overaktiv blære varierer (oftest vet man ikke hvorfor man får OAB) og sykdomsforløpet er individuelt, er det svært viktig at det blir gjort en omfattende og detaljert undersøkelse. Bare da kan du få den rette behandlingen.

Årsaker til overaktiv blære

I en undersøkelse nevnes følgende årsaker til overaktiv blære4:

  • Forstyrrelse i signalene mellom hjerne og blære
  • Endring i musklene i blæren
  • Psykologiske årsaker
  • Refleksutviklet
  • Aldersforandringer i vevet i blæren
  • Redusert spenst i blæren etter behandling med stråling eller cellegift
  • Nervesykdommer, f.eks. multippel sklerose
  • Aldersbetingede endringer i sentralnervesystemet
  • Prostatasykdommer (f.eks. forstørret prostata)

Omtrent 17 % av alle over 40 år lider av overaktiv blære2,3

Tubaro A. Defining overactive bladder: Epidemiology and burden of disease. Urology. 2004; Volume 64, Issue 6: 2-6


Irwin DE, Milsom I, Hunskaar S et al. Population-Baes Survey of Urinary Incontinence, Overactive Bladder, and Other Lower Urinary Tract Symptoms in Five Countries: Results of the EPIC Study. Eur Urol. 2006; 50: 1306-1315


Stewart WF, Van Rooyen JB, Cundiff GW et al. Prevalence and burden of overactive bladder in the United States. World J Urol. 2003; 20: 327-336.


SBU. Behandling av urininkontinens. En systematisk litteraturöversikt. Stockholm: Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU); 2000. SBU-rapport nr 143. ISBN 91-87890-56-9.