Er du helt ferdig? Slik takler du etterdrypp
Mange menn kan ha problemer med å holde på vannet etter toalettbesøk.
Når man lekker noen dråper i underbuksene etter et toalettbesøk, kalles det ofte etterdrypp. Dette skjer når urin blir igjen i urinrøret etter vannlatingen. Etterdrypp har som regel sammenheng med svak urinstråle og rammer hovedsakelig menn over 55 år selv om både kvinner og yngre menn også kan oppleve det1,2. Mulige årsaker kan være prostataforstørrelse eller innsnevring av urinrøret.
Noen menn kan unngå etterdrypp i større grad ved å ta seg god tid på toalettet, for å sikre at man har fått ut all urinen. Som mann kan du prøve å trykke forsiktig med fingrene.
Menn kan også prøve å trykke forsiktig med fingrene fra anus frem mot pungen og ut mot undersiden av penis. Dette kan presse ut de siste dråpene. Snakk imidlertid alltid med legen din for å finne årsaken til problemet.
Omtrent 60% av menn rundt 60 år plages av etterdrypp¹
Urinveiene – slik fungerer de
Blærens oppgave er å samle opp urin og tømme den når blæren er full. Blæreveggen er elastisk og utvider seg etter hvert som blæren fylles med urin fra nyrene. Ved overgangen fra urinrøret til blæren er det to muskler, en indre og en ytre, som lukker til rundt urinrøret. Den indre muskelen kan vi ikke kontrollere, men den ytre blir styrt av hjernen.
Når blæren er passe full, det vil si når den inneholder mellom 2,5 og 5 dl, blir det sendt signaler til hjernen om at det er på tide med tømming, og man føler seg tissetrengt. Normalt kan man holde seg til man får mulighet til å gå på toalettet.
Når man bestemmer seg for å tisse, blir det sendt et signal til blæren, som trekker seg sammen. Den ytre muskelen slapper av, og man kan late vannet. Deretter lukkes urinrøret.
Blæren og urinrøret holdes på plass av bindevev og muskulaturen i bekkenbunnen. Denne støtten er viktig for å kunne holde på vannet. Derfor er det viktig å trene og styrke bekkenbunnen. Urinveiene består av urinlederne, blæren og urinrøret.
1. Sexton CC, Coyne KS, Kopp ZS et al. The overlap of storage, voiding and post micturition symptoms and implications for treatment in the USA, UK and Sweden: EpiLUTS. BJU Int. 2009; 106(S3):12-23
2.Haylen BT, Ridder D, Freeman RM et al. An International Urogynecological Association (IUGA) International Continence Society (ICS) joint report on the terminology for female pelvic floor dysfunction. Int Urogynecol J. 2010; 21: 5-26
Disse livsstilsendringene kan gi deg kontroll over blæren
Disse livsstilsendringene kan gi deg kontroll over blærenNoen ganger må det livsstilsendringer til for å få igjen kontrollen over blæren. Det finnes flere forskjellige løsninger som kan hjelpe med å få kontroll over blæren. En god start kan være noe så enkelt...
Slik får du kontroll over blæren gjennom bekkenbunnstrening
Slik får du kontroll over blæren gjennom bekkenbunnstrening Trening av musklene i underlivet gir kontroll over blæren og det blir lettere å holde seg. Vannlatingsproblemer har konsekvenser for privatlivet og livskvaliteten. En nordisk undersøkelse med...
Overaktiv blære – hvor ofte går du på toalettet?
Overaktiv blære – hvor ofte går du på toalettet? Overaktiv blære (OAB) er et ganske utbredt problem, og årsaken er ikke alltid lett å avgjøre. Hvis du har hyppig vannlatingstrang, går ofte på toalettet eller kanskje også lekker litt eller mye urin, kan du ha en såkalt...
Tømmingsproblemer – når blæren ikke blir helt tom
Tømmingsproblemer – når blæren ikke blir helt tom Noen personer har problemer med å tømme blæren til en viss grad eller helt. Dette kan skyldes at blæren og lukkemuskelen ikke snakker ordentlig sammen. I de tilfellene der man ikke får tømt blæren helt, er det...
Er du en av de som lider av blæreproblemer?
Er du en av de som lider av blæreproblemer?Blæren er et viktig organ som mange av oss har en tendens til å glemme – helt til det er problemer med den. Mange tror at inkontinens og urinveissykdommer er et kvinneproblem. Det er det ikke – bare. Både menn og kvinner har...